Liza Marklund: Den røde vargen

Utgitt av Lydbokforlaget i 2004.
Lydbok, 11t 49m, lest av Gisken Armand.

Enda en Annika Bengtzon-bok, som jeg begynte på dagen etter at jeg var ferdig med den forrige. Ikke nødvendigvis optimalt å lese flere bøker av samme forfatter etter hverandre, men nå ble det i hvert fall sånn denne gangen. Boka er lånt på biblioteket.

Plottet kort oppsummert: Annika vil skrive en serie artikler om terrorisme, og begynner med et attentat mot et jagerfly på en militærebase utenfor Luleå for en god del år siden. Hun får tak i en journalist ved lokalavisen som dekket saken den gang og som hinter til at han vet mer enn det som kom på trykk. De avtaler å treffes, men før de rekker det dør mannen i en ikke helt troverdig bilulykke. Annika gir seg selvsagt ikke, hun graver videre, og stadig flere sammentreff dukker opp. Spørsmålet blir hvor dypt hun kan grave før hele greia raser sammen for en eller annen - for her er det tydeligvis noen som vet mer enn andre.

Jeg syntes denne boka var mer spennende enn den forrige jeg leste (Prime Time), sikkert mye pga at jeg interesserer meg mer for intriger i politikken enn bak kulissene i TV. ;-) Helt troverdig var den ikke, jeg syntes det ballet på seg vel mye etter hvert ... og denne boka illustrerer IMO veldig bra problemet med å skrive en serie bøker med samme hovedperson. Jeg for min del klarer ikke å tro på at én person, selv en journalist i en hovedstadsavis, kan bli viklet inn i så mye komplisert og livsfarlig. Det blir bare for mye etter hvert. I denne boka må jeg si at det var særlig det med pengene som satte seg litt på tvers for meg. I mean, what are the odds??

Jeg blir også stadig mer irritert over persongalleriet i disse bøkene. Særlig Thomas, mannen til Annika. For en jævla ubrukelig tulling den fyren er ... !! Jeg trodde de skulle gå fra hverandre i denne boka, det skjedde ikke, men det skjer visst etter hvert. Da blir sikkert Annika lei seg, men hvorfor det?? Det burde bare være en enorm lettelse å bli kvitt den håpløse sulliken. Det eneste hun burde være lei seg for er at ungene hennes har 50% av de ubrukelige dustegenene hans. >:-( Det forekommer meg meget underlig at en kvinne som skal forestille å være så intelligent som Annika ikke gjennomskuer denne møkkafyren. De delene av boka som omhandler Thomas - hans 'indre liv' etc - var bare meget irriterende i mine øyne og veldig lite givende.

Et annet irritasjonsmoment gjennom alle disse bøkene er måten Marklund omtaler Annikas bestevenninne Anne på. Hun omtales med fullt navn forbløffende ofte. Jeg skjønner ikke hva grunnen kan menes å være til dette og jeg irriterer meg over det. Det er bare én person ved navn Anne som er med i disse bøkene, og selv om hun ikke er med i veldig mange scener så er vel ikke den gjennomsnittlige leser dummere enn at h*n klarer å huske hvem dette er snakk om. Jeg synes det er nedlatende overfor leserne å bruke dette grepet; fåglarna vet hva Marklund mener med det, men jeg oppfatter det slik. Hadde vært interessant å høre andre leseres mening om dette, egentlig.

Dette var forsåvidt en lesverdig bok, men den skjemmes i mine øyne av at det er for mye tull i privatlivet og for lite av det som virkelig er interessant, nemlig plottet i boka - motsatt plottet i serien. Sistnevnte mister jeg stadig mer interessen for. Oversettelsen er god bortsett fra en del svesismer som absolutt burde ha vært luket ut. Skuespiller Gisken Armand leser og gjør en meget god jobb.