Liza Marklund: Nobels testamente

Utgitt av Piratforlaget i 2006.
Lydbok, 13t 30m, lest av Lena Meieran.

Enda mer Annika Bengtzon. Lånt på biblioteket - et vidunderlig sted. :-) Lest i mars.

Kort om handlingen: Lederen for den svenske Nobelkomitéen blir skutt og drept under selveste Nobelfesten. Annika er tilstede, hun skal skrive om festlighetene for Kvällspressen, og hun blir øyenvitne til drapet. Politiet kaster seg over saken, men kjører seg fast. Etter hvert skjer flere drap - de har en forbindelse, men hvordan? Innimellom handlingen får vi utdrag av en ... bok? om Alfred Nobels liv og virke. Kanskje løsningen ligger der? Annika blir kjent med en ung forsker og får innsyn i en helt ny verden. Det er en enorm ære å vinne en Nobelpris, men nettopp derfor er det heller ikke trygt å bevege seg i slike høye sfærer. Hvem ønsker å rydde komitéens lederskap av veien, og hvorfor??

Dette var forsåvidt en underholdende bok, men jeg likte den allikevel ikke veldig godt; jeg synes den har et troverdighetsproblem. Mye pga det jeg nevnte i den forrige Marklund-omtalen jeg skrev - jeg synes ikke det henger på greip at én person kan surre seg inn i så mye rart. Og i denne boka baller det virkelig på seg. Jeg klarte heller ikke helt å tro på skurken her. Det kan jeg ikke si så mye mer om, for da avslører jeg litt vel mye ;-) og boka er lesverdig som en underholdende krim, så jeg anbefaler den vel forsåvidt for dem som liker sånt. Men stor kunst er det ikke. Jeg tenkte da jeg leste at Marklund burde prøve å finne på noe annet i stedet for å trekke ut denne serien lenger.

Personene irriterer meg tildels fortsatt, særlig mannen til hovedpersonen. Ubrukelig gjøk. Forholdet deres står ikke til troende IMO. Innsikten i forskermiljøet i denne boka er derimot troverdig og interessant. Det var den mest spennende delen av boka. Det er også en del morsomme scener som skildres med rare forskere og akademikertyper. Som sagt en forholdsvis underholdende roman.

Oversettelsen var grei nok, men egentlig ikke særlig god. Som tidligere er det en rekke svesismer som oversetteren ikke har klart å luke ut. 'Att le' betyr f.eks. ikke det samme som 'å le' på norsk. Pinlig at oversetteren ikke får med seg såpass enkle ting. Lena Meieran leser, hun er en ukjent størrelse for meg, men hun gjør en meget god jobb. Jeg likte godt å høre på henne og gjør det gjerne igjen.